Kommuniser bedre med riktig ordvalg

Ordenes betydning er noe vi sjelden tenker over, vi bare vet det – men er det så lurt? Hva om vi blir oppfattet annerledes enn det vi ønsker? Det er her ordenes betydning kommer inn, og prinsippene gjelder retorisk såvel som på skrevet form.

Formålet her er ikke at du skal «veie ordene på gullvekt», men snarere være klar over og bruke prinsippene aktivt i både tekster og presentasjoner. Bruk dem riktig, og du unngår misforståelser pg premieres med bedre kommunikasjon på både skriftlig og verbal form.

Ordvalg du burde tenke nøye gjennom

  1. Problem

«Problem» og «problemer» virker uløselige og burde erstattes med «utfordring» og «utfordringer». Dette er nok det mest kjente eksemplet på bevisst bruk av ordvalg, og trenger neppe mer utdyping.

  1. Men

«Men» er mye misbrukt, og det er viktig å huske at ved binding av to setninger med «men», vil du fjerne viktigheten av den første setningen. Vi eksemplifiserer

Dårlig:

  1. «Innleveringen var godt skrevet, men i fremtiden håper jeg de blir kortere.»
  2. «Du er dyktig, men altfor ukonsentrert.»

Merk deg hvordan trykket endres fra å være positivt, for så å viske vekk det positive ved å påpeke noe i motsetning til.

Forsøk å strukturere ting annerledes. En god løsning kan være å begynne med det negative, og gå til det positive. Dette kan gjøres i to setninger, eller ved å binde dem sammen med «men» – slik:

Bra:

  1. «Innleveringen var noe lang, men Gud så godt den var skrevet!»
  2. «Du er ukonsentrert, men likevel ekstremt dyktig.»

Videre er det riktigere å bruke «og», dersom det ikke er snakk om to motsetninger.

  1. Ikke

«Ikke» er et negativt ladet ord, og dessverre pleier vi mennesker å kommunisere hva vi ikke vil ha, fremfor å fortelle hva vi vil ha. La oss tenke oss en sjef som snakker med en av de ansatte.

Dårlig:

  1. «Jeg kan ikke akseptere at du kommer for sent igjen.»
  2. «Den neste rapporten din må ikke være så lang.»

Legg merke til hvordan disse to setningene fokuserer på hva vedkommende ikke vil ha – de er negativt ladet. Dessuten forteller de ikke eksplisitt hva sjefen vil ha, men overlater det til den ansatte å tolke hva han må gjøre, for å gjøre sjefen sin fornøyd. Dette skaper selvsagt rom for misforståelser, og derfor er det bedre å si hva man vil ha.

Bra:

  1. «Jeg vil gjerne at du kommer tidsnok på jobb.»
  2. «Den neste rapporten burde ligge på fire-fem sider – toppen seks. Kort ned språket, og presenter faktaene effektivt.»
  1. Kanskje

«Kanskje» signaliserer usikkerhet, og burde derfor kun brukes når du vil fremstå som usikker. Dessuten levner også rom for misforståelser, fordi det igjen blir opp til mottaker å tolke det.

De av oss som har jobbet for større bedrifter, vet hvordan ordet ledelser som bruker «kanskje» kan skape store frustrasjoner, usikkerhet og tolkninger blant de ansatte.

Dårlig:

  1. «Bedriften går dårlig, så vi må kanskje nedbemanne og permittere.»

Setningen ovenfor vil få det til å koke under topplokket – nå er de ansatte usikre, og fokuset deres er rettet på egen jobbsikkerhet, fremfor jobben de skal gjøre for bedriften.

Men det skal være sagt at dette kan være lurt like før lokale lønnsforhandlinger. Dersom det eksisterer tvil om jobbsikkerheten, vil nok de ansatte være mer moderate med sine krav. :XD

  1. Aldri og Alltid

«Aldri» og «alltid» er generaliseringer, og burde derfor ikke forekomme. De fleste skjønner at dette kun er en måte å snakke på, men tro meg, noen tolker det direkte og blir hardt affektert av det. Hvis kontektsten er negativ, så er det smart å trå varsomt.

Negativ kontekst:

  1. «Du kommer aldri tidsnok til jobb.»
  2. «Du kommer alltid for sent til jobb.»

Det er neppe morsomt å få en slik beskjed av verken sjefer eller kollegaer. Dog er det som sagt bedre å nytte dem i positiv kontekst.

Positiv kontekst:

  1. «Du kommer aldri for sent til jobb.»
  2. «Du kommer alltid tidsnok til jobb.»
  1. Prøve og Forsøke

«Prøve» og «forsøke» gir, i likhet med «kanskje», signaler om usikkerhet. Det er bedre å bytte ut disse ordene med tydeligere ord. Nedenfor er et par eksempler med inspirasjon fra «Hotel Cæsar», hehe :)

Dårlig:

  1. «Vi skal forsøke å bli verdens største hotellkjede.»
  2. «Vi skal prøve å bli verdens største hotellkjede.»

«Kanskje klarer vi det, kanskje klarer vi det ikke, men vi skal i allefall forsøke!» – slik tolker jeg disse utsagnene, og mener at dette hadde vært mye bedre:

Bra:

  1. «Vi skal bli verdens største hotellkjede.»
  2. «Målet vårt er å bli verdens største hotellkjede.»

Tydeligere målsetning enn dette er det vel vanskelig å finne – bra, Juni! :D

Gjør ditt beste for å erstatte «må» med ord som «vil», «burde» og «ønsker». Det høres mindre bombastisk ut, og lar mottakeren sitte igjen med litt større følelse av handlingsrom.

Dårlig:

  1. «Vi bli bedre på salg, for dette nytter ikke.»

Bra:

  1. «Vi vil bli bedre på salg, og det er vår utfordring nå.»
  1. Man

«Man» høres oppkonstruert og høytidelig ut, og det er bedre å bruke «jeg» og «du», dersom situasjonen tillater det. Dette gjelder særlig i taler, og er ikke like relevant på skrevet form.

Ved å snakke (eller skrive) mer direkte, vil tilhørere (eller lesere) føle at du snakker direkte til dem – slik jeg gjør med deg i denne artikkelen :)

Del denne artikkelen

Del og favoriser

For en oversikt over alt innhold, se sitemap