Hva er Retorikk?

Dette er en slags innledning til serien for retorikk, der praksis av retoriske prinsipper tas opp og drøftes. Vi tar ikke opp retorikkens historie, for til slikt finnes det bøker på biblioteket. Vi ser heller praktisk bruk og eksempler på god og dårlig retorikk.

I denne artikkelen skal vi svare på følgende spørsmål:

  1. Hva er retorikk?
  2. Hva er dårlig retorikk?
  3. Hva er god retorikk?
  4. Hvem bruker retorikk?
  5. Hvorfor bruke retorikk?

Å gi et godt og oppsummerende svar på alle disse spørsmålene er vanskelig, for retorikk er et stort emne med mange forgreininger. Følgelig er dette kun en innledning, og flere artikler bør leses for å forstå viktigheten av retorikken.

En historie om dårlig retorikk

Dette er et eksempel på ekstremt dårlig retorikk. Historien under er helt sann, og etter du har lest den, ønsker jeg at du skal tenke deg om, og spørre degselv om hvorfor dette var dårlig retorikk.

Klokken var snart 12:00 og hele klassen hadde ventet på læreren i over tjue minutter. De fleste satt urolig og snakket smått med hverandre, mens de fniste og lo. Én av elevene avbryter det urolige «suset» av dialog ved å si:

«Kanskje vi skal gå og spørre rektor hvor læreren vår har blitt av?»

De fleste begynte å le, mens noen tok det alvorlig og gjorde som eleven hadde foreslått. Fem minutter senere sto en spørrende rektor i klasserommet og sa at hun hadde ringt, men ikke fått noe svar. Vi fikk bare begynne å lese der vi slapp sist time, befalte hun, før hun forlot klasserommet med en mobiltelefon klistret distré til det éne øret og fingeren godt plantet i det andre.

Rektoren hadde ikke før forlatt klasserommet, da læreren vi ventet på kom inn. Han var ikledd en skrukkete joggedress, hadde bustete hår og ansiktsuttrykket såvel som kroppsspråket, var tydelig preget av at dette synes han var en pinlig affære.

Stuttrende og lite entusiastisk forklarte han at han hadde forsovet seg, og ba oss dra opp bøkene og slå opp på side 143.

Her slo det meste som kunne gått galt, feil – også retorisk sett. En forsinket og uansvarlig lærer med bustete hår, skrukkete joggedress er ikke akkurat tillitsvekkende, og han hadde neppe klart å overtale så mange om sine storslagne idéer, dersom han var en gründer ute etter investeringer til sitt neste prosjekt.

Det er heller ikke til å stikke under en stol at en lærer skal gå foran og lede ved godt eksempel. Denne episoden kostet ham utvilsomt respekt fra elevene, og med tanke på veien skolesystemet har tatt, og elevenes oppfatninger om lærere, så var dette en veldig uheldig episode. En suksessrik lærer har elever som ser opp til og beundrer ham. Det er først da læreren kan inspirere og motivere elevene, fordi de verdsetter hans person og meninger om deres arbeid. :)

Dette gjelder ikke bare lærere, men alle som ønsker å lede, organisere eller påvirke andre mennesker.

Retorikk handler altså ikke bare om ordvalg, talerytme og strukturen på hva som skal kommuniseres, men også kostyme (:P), kroppsspråk og utstråling.

Eksempler på god retorikk

President Obama er en dyktig retoriker. Han kjenner sitt publikum, og vet hva han må si, for å få «politisk kapital» til å gjennomføre det han ønsker. Han bruker diffuse og generelle svar, og dreier ofte dialogen over på emner han kan si noe om, slik at han ikke dummer seg ut ved å snakke om ting han ikke vet. Videre utstråler han intigritet og lederevne, og hudfargen hans er ikke akkurat til hinder den heller. Sett i lys av hvor politisk korrekte vi har blitt, vil jeg faktisk påstå at Obama har vunnet mer enn han har tapt pga den kledelige hudfargen sin.

Dette skal være unødvendig å si, men jeg sier det likevel, slik at det ikke skal herske noen tvil: Jeg har ingenting imot Obama pga hudfarge.

Reklamefilmer bruker ofte retorikk. Du har sett det i reklamefilmer for kremer, der forskere står iført «forskerfrakk», for å overbevise deg om hvor trygg og effektiv rynkekremen er. Det samme gjelder reklamer for tannpasta, der skuespillere i tannlegedrakt bedyrer at du aldri mer vil få hull i tennene, dersom du velger deres tannkrem.

Hva med politiet? Hvorfor har de sorte og mørkeblå farger på uniforrmen sin? Hadde det ikke vært mer trivelig om de gikk i rosa skjorter, og signalgrønne bukser? Da hadde de vært tydeligere på kvelden i alle fall. Saken er at uniformen til politiet skal uttrykke autoritet og tillit, og da nytter det ikke å bruke farger som rosa.

Hvem bruker og hvorfor bruke retorikk?

Som vi har sett brukes retorikk av politikere, forretningsmenn, lærere og andre som ønsker å overbevise eller uttrykke noe ovenfor andre mennesker.

Bruk av retorikk ses ofte på som manipulativt – og ja, å lære retorikk gir deg manipulative evner. Dog er det viktig å huske at ordet «manipulerende» har svært negative assosiasjoner hos folk, mens å manipulere bare innebærer å få folk til å tenke som en selv (eller slik man vil de skal tenke). Hvordan man maipulerer, og hvorvidt det er negativt eller positivt, kommer helt ann på hva man manipulerer folk til å gjøre.

Ett eksempel på god manipulasjon er å få et annet menneske til å skrinlegge gamle hemninger og leve ut sine drømmer. Et annet er å få to mennesker som har råket uklar til å innrømme egne feil, og forsone seg med hverandre igjen.

Altså kan retorikk, som alt annet, både brukes negativt eller positivt. :)

Del denne artikkelen

Del og favoriser

For en oversikt over alt innhold, se sitemap