Reality-TV du lærer av

Seks høner som ser ei høne bli grillet

Elsket og forhatt – realityserier har kommet for å bli. Det er blitt trendy å hate reality-TV, men de fleste kikker på dem. Mens noen fokuserer på sex, drugs, rock and roll, så skaper andre inspirasjon og begeistring. Vi skal nå se på realityserier du kan lære noe av.

Samtlige serier, i tillegg til et fett knippe dokumentarer, har vært en inspirasjonskilde av dimensjoner. Man får se ekte mennesker i vanskelige situasjoner. Man ser ambisiøse mennesker i aksjon, konflikter og konkurranse.

The Apprentice

Vi begynner med The Apprentice US og The Apprentice UK. På grunn av likheten mellom disse to programmene, så belyser vi først fellesnevneren for dem, deretter tar vi ei oppsummering etter at de er presentert.

The Apprentice går ut på at x antall deltakere møter opp til jobbintervju. Målet er å sikre seg en fett betalt og lærerik stilling hos personen som leder The Apprentice. Det er kun de mest eminente og lovende som får muligheten til å delta i programmene. Deltakerne har ofte solid akademisk bakgrunn og/eller vært veldig suksessrike med sine egne prosjekter.

Realitydeltakerne blir delt inn i to lag som konkurrerer om en oppgave. Det tapende laget må møte opp i styrerommet hvor minst én av dem vil få sparken. Slik fortsetter det, og for hver uke blir deltakerne sparket til det kun er én igjen.

The Apprentice US og mannen med det rare håret

Donald Trump promoterer The Apprentice

Eiendomsmagnat og businessmann, Donald Trump er en merkelig skrue. Med sitt artige hår og et ego på størrelse med puppene til Lolo Ferrari, danner fyren grunnlaget for en merkelig, men til tider lærerik TV-opplevelse.

Det skal være sagt at The Donald ble født med ei sølvskje i truten, og han har vært på konkursens rand flere ganger. Dog kan det spøke for ham nå, for sist ut er finanskrisa. Den har gitt Trump store problemer med flere av hans luksuriøse prosjekter.

The Apprentice UK og hissigproppen Sir Alan Sugar

Sir Alan Sugar promoterer The Apprentice

Sir Alan Sugar er en selvlaget millionær fra Storbritannia. Han startet som selger og gjorde etterhvert suksess med foretaket Amstrad. Gjennom datamaskiner, stereoanlegg, parabolutstryr og en rekke andre innovasjoner, har han skapt seg en formidabel formue. Han har nylig solgte hjertebarnet og arbeidsplassen sin gjennom førti år, Amstrad. Utrolig nok er det gjennom eiendom han har gjort de største pengene. På spørsmål om han synes det er moro å eie eiendommer, svarte han:

«No, buying and selling them is funny, holding them is boring.»

Den politisk ukorrekte Sir Alan Sugar er direkte, hissig og morsom med sine sarkastiske utspill. På tross av aggressiviteten sin, tyter det gjennom at mannen har gode verdier. Han er ærlig, oppriktig og pålitelig.

The Donald VS Sir Alan Sugar

Programmene har samme formål og rammer, men opererer i to forskjellige land. Det gir innsyn i de kulturelle forskjellene i USA kontra Storbritannia. Verdt å nevne er kontrastene mellom engelskmennenes manérer, banning og humor, og amerikanernes aggressive, men manipulerende fremtoning og underliggende dobbeltmoral. Det er også flere hvite tenner i den amerikanske versjonen.

Den engelske versjonen er en klar favoritt, men verdien av den amerikanske bør ikke undervurderes. Begge to gir et bredt innsyn i businessverdenens områder, fra teamarbeid, konflikter, prosjektledelse, forhandling, markedsføring, salg, presentasjon og mye, mye mer.

Kitchen Nigtmares

Gordon Ramsay promoterer Kitchen Nightmares

Mannen bak Kitchen Nightmares er den hissige kokken og den lykkelige innehaver av tre stjerner i Michelin Guiden, Gordon Ramsay.

Gordon driver flere suksessrike resturanter i forskjellige land, og han har kokkelert for mange prominente personligheter. Mr Ramsay er en arbeidsnarkoman, perfeksjonist og hissigpropp som i kjent britisk stil banner mye. De fleste mennesker ser ut til å like Gordon Ramsay, på tross av at han skriker, hyler og banner mye, fordi han er hjelpsom og bryr seg. Nedenfor ser du Mr Ramsay i en heftig konfrontasjon på kjøkkenet i en av sine egne resturanter (før han fikk sin tredje michelinstjerne). Du er herved advart mot sterkt språk.

I serien Kitchen Nightmares, som både finnes i britisk og amerikansk versjon, møter stjernekokken resturanteiere som sliter. De er på konkursens rand og trenger Gordons ekspertise, for å komme seg ut og opp av hullet de har gravd for seg selv. Ofte innebærer problemene manglende økonomisk styring, dårlig kommunikasjon mellom arbeidstakerne og eierne, laber hygiene og fraværende kvalitet på rettene de serverer.

Gordon får resturanteierne til å «møte seg selv i døra» og rette opp i personlighetsdefekter og andre feil. Programmet er svært inspirerende, følelsesladet og lærerikt. Dette er noe enhver gründerspire bør ta en titt på, for i programmet ser man ofte mennesker med en drivende pasjon som likevel har gått i baret. Å ha motivasjonen i orden er med andre ord ingen vei til sukess.

Man får innsikt i hvordan man bør tenke både på seg selv og andre, i tillegg blir en inspirert av å se hvordan Gordon snur opp ned på mislykkede spiserier, og får dem tilbake på rett kjøl igjen. (Dog skal det være sagt at Gordons egne resturanter sliter fælt som et resultat av finanskrisen om dagen).

Den britiske versjonen av Dragons' Den

Dragons' Den

Programmet fokuserer, i likhet med norske Skaperen, på gründere med gode produktidèer. Dog er Dragons' Den et bredere og bedre program på alle måter.

I hvert program sitter fem mangemillionærer som er klare for å investere i lovende prosjekter - de er venture kapitalister. Mennesker som har gode idèer til produkter og tjenester får presentere dette for investorpanelet. Etter presentasjonen følger en spørrerunde med hensyn på idè og finans. En annen stor forskjell på Skaperen og dette programmet, er at prosjektene i Dragons' Den ikke trenger å være nye. Bare de innovative og mulige å tjene penger på, så kan man få penger fra en av rikingene.

Spørrerunden fra investorene er meget lærerik, for her ser du hva de forventer at du kan svare på før du innleder forhandlinger med dem. Du ser også hva de vekter når det gjelder hvor stor andel av selskapet ditt de forventer mot en investering. I et av programmene uttalte den ene dragen, som investorene blir kalt, følgende:

– Vi tar høy risiko ved å investere i nye og ukjente bedrifter. Derfor må gevinsten fra en investering kunne bære tapet på ni andre, og det er slik vi typisk opererer.

Dette var informerende. De hedger seg altså mot tap, ved at de forlanger nok andeler i ditt selskap til å dekke andre dårlige investeringer. Slik vanner de ut risikoen og sannsynligheten for å tape penger. Ikke rart de rike bare blir rikere. :)

Del denne artikkelen

Del og favoriser

For en oversikt over alt innhold, se sitemap