Slik fungerer merverdiavgiftssystemet

Mange nyetablerere lurer på hvordan merverdiavgiftssystemet fungerer. For å forstå avgiftssystemet, så er det viktig å vite hva merverdiavgiften er.

Moms er en avgift som bedrifter krever inn for staten. Det er altså ikke bedriften selv som betaler merverdiavgift, men kunden som kjøper en vare eller tjeneste som er underlagt avgiftssystemet (de fleste). Kunden kan være både en privatperson eller en bedrift. Privatpersoner skal alltid betale merverdiavgift på avgiftsbelagte varer og tjenester, mens de fleste bedrifter slipper unna.

La oss ta en titt på hvordan dette fungerer for bedrifter som er registrert i merverdiavgiftsmantallet og ikke. Alle varer og tjenester disse bedriftene kjøper og selger er avgiftsbelagte (det finnes unntak som feks aviser og bøker).

Bedrifter som er registrert i merverdiavgiftsmantallet
  1. Skal ikke betale moms på de varer og tjenester den kjøper
  2. Skal fakturere sine kunder med mva på de varer og tjenester den selger
Bedrifter som ikke er registrert i merverdiavgiftsmantallet
  1. Skal betale mva på de varer og tjenester den kjøper
  2. Skal ikke fakturere sine kunder med moms på de varer og tjenester den selger

For å gjøre dette litt klarere setter vi opp to eksempler. Vi tar først for oss et foretak som er registrert i merverdiavgiftsmantallet, og dernest en bedrift som ikke er registrert i merverdiavgiftsmantallet.

Bedrift som er registrert i merverdiavgiftsmantallet

Eksempel #1 En bedrift som er registrert i merverdiavgiftsmantallet kjøper en datamaskin til kr 10 000 inkl mva. Bedriften betaler altså inn kr 2 000 i moms.

Den samme bedrifen selger en motor til kr 25 000 inkl mva. På fakturaen er 5 000 kr mva spesifisert. Den har altså fakturert med mva.

I eksemplet ovenfor har en bedrift som ikke skal betale merverdiavgift betalt inn kr 2 000 i moms (datamaskinen) og krevd inn kr 5 000 i moms (motoren). Følgelig skylder bedriften staten kr 3 000 i merverdiavgift, og regnestykket ser slik ut:

5 000 (innkrevd mva motorsalget) - 2 000 (betalt mva PC) = 3 000 (skyldig mva staten)

For mange kan det se ut som om bedriften betaler merverdiavgift, men det gjør den ikke. Dersom bedriften ikke hadde kjøpt datamaskinen, men likevel solgt motoren, så hadde den skyldt staten kr 5 000 i merverdiavgift. Disse 5 000 kronene er det som sagt ikke bedriften som betaler, den krever dem bare inn fra kunden på vegne av staten.

Inngående og utgående merverdiavgift

Det er også her begrepene inngående merverdiavgift og utgående merverdiavgift kommer inn i bildet. For å gjøre det enklere å skille mellom de to, er det viktig at du ser dette fra statens perspektiv.

Inngående merverdiavgift
Den merverdiavgiften bedriften din betaler til staten, når du kjøper (avgiftsbelagte) varer og tjenester fra andre bedrifter
Utgående merverdiavgift
Den merverdiavgiften firmaet ditt krever inn for staten, når du selger (avgiftsbelagte) varer og tjenester til andre

Disse definisjonene leder til at regnestykket for skyldig merverdiavgift blir slik:

Utgående moms - Inngående moms = Skyldig moms

Hvis bedriften din har større inngående mva enn utgående mva, så er staten skyldig bedriften din merverdiavgift, og du får pengene tilbake.

Bedrift som ikke er registrert i merverdiavgiftsmantallet

Eksempel #2 Et nystartet firma som ikke er registrert i merverdiavgiftsmantallet kjøper en datamaskin til kr 10000 inkl mva. Bedriften betaler altså inn kr 2 000 i moms.

Det samme foretaket selger en motor til kr 25 000 ekslusiv (uten) moms. På fakturaen er ikke moms spesifisert, hele beløpet på kr 25 000 er kun til bedriften. Den har altså fakturert uten mva.

I dette tilfellet betaler bedriften inn kr 2 000 i merverdiavgift idet den kjøper datamaskinen, men den krever ikke merverdiavgift for motoren den selger til en vilkårlig kunde.

Registrere firma i merverdiavgiftsmantallet

For å bli registrert i merverdiavgiftsmantallet er det én regel som må oppfylles.

  1. Bedrifter må omsette for kr 50 000 innenfor en tolv måneders periode for å kunne registrere seg i merverdiavgiftsmantallet. Dette er ikke valgfritt, men et absolutt krav.

Dette gjelder ikke fra 01.01.xx - 31.12.xx, men for en tolv måneders periode. Det betyr at dersom bedriften selger sin første vare i midten av et år, så må den holde seg under grensen på kr 50 000 i tolv måneder fra dette tidspunktet for å slippe registrering i merverdiavgiftsmantallet.

Dog finnes det ingen regel uten unntak, for man kan søke om å få forhåndsregistrere bedriften i merverdiavgiftsmantallet. Hvis du ønsker å forhåndsregistrere firmaet ditt i merverdiavgiftsmantallet kan det være lurt å ta kontakt med fylkesskattesjefen der du bor.

Fakturering av merverdiavgift

Fakturering av merverdiavgift skal inntreffe på den fakturaen som gjør at foretaket overstiger kr 50 000 i omsetning. Dette skal gjøres uavhengig av om bedriften er registrert i merverdiavgiftsmantallet eller ikke, for så snart selskapet overskrider grensa er det pliktig til å oppgi dette og registrere seg!

Men pass opp! Dersom du har omsatt for kr 40 000 og så får et oppdrag du fakturerer kr 10 000 for, så skal merverdiavgiften legges på hele beløpet. For å unngå at det skjer kan du holde deg under grensen, og sørge for at omsetningen din ikke overstiger kr 49 999.

La altså den første krona på den første fakturaen med merverdiavgift være den krona som gjør at du overstiger grensa. På den måten kan du potensielt spare tusenvis av kroner, avhengig av størrelsen på fakturaen.

Og ha det helt klart: De første 50 000 kronene du omsetter for, skal du aldri kreve inn (eller betale inn) merverdiavgift for.

Del denne artikkelen

Del og favoriser

For en oversikt over alt innhold, se sitemap